Mariakirken på Lisbettangen

Sagnet

På kong Olav Haraldsons kristningsferd i 1022, hadde kongen fått romerikingene til å ta ved den nye troen. Dette skjedde etter væpnet kamp ved Nitelva. "Deretter dro Olav østover til Solør og kristnet den bygden", skrev Snorre Sturlason. Nord i Solør slo kongen seg til øst for Glomma, på gården som senere skulle få navnet Våler. Møtet med allmuen i den grisgrendte bygda måtte ha vært uten særlig dramatikk og folk lovte å slutte seg til kristendommen. Olav ble så enig med folket om å bygge kirke. 

Da det skulle avgjøres hvor kirken skulle bygges, ble det tvist. Olav stod ved vannkilden på gården, spente sin bue og erklærte at der pilen falt ned, skulle den nye kirken stå. På den måten ble kirkestedet for Mariakirken bestemt. Kong Olavs pil hadde falt ned i et vål, en haug med kvister, og ifølge sagnet bestemte derfor Olav at navnet på kirken, gården og bygda skulle være Våler. Stedet som ligger nær Glomma, og som idag kalles Lisbettangen, forble Vålers kirketomt i mange hundre år. 

På slutten av 1700-tallet ble kirkestedet truet av flom i Glomma, og det ble derfor reist ny kirke et par kilometer lengre nord-øst. Denne ble vigslet i 1806 og Lisbettangen ble da forlatt som kirkested. 

Minnestedet for Mariakirken

På 1990-tallet ble det gjort undersøkelser på jordene under gården Nedre Våler for å vite mer om Mariakirken på Lisbettangen. Da ble det også etablert et minnested. Minnestedet blir blant annet brukt til olsokgudstjenester. Det var etter kong Olavs død på Stiklestad at han ble  til Olav den hellige. Han ble kanonisert til helgen av biskop Grimkjell i 1031.

Vålers kommunevåpen

Våler fikk kommunevåpen i 1987. Kommunevåpenet i rødt og gull viser ei pil som står i et vål, en kvisthaug. Kvistene i kommunevåpenet utgjør en stor V for Våler. Må minenstdet for Mariakirken kan Olav Haraldsons pil gjenkjennes som et monument. Rolf Arne Lie Holter har tegnet monumentet.

Kirkene i Våler i 1000 år

På Lisbettangen har det trolig ligget tre kirker gjennom tidene. Den første kirken kan ha stått et par hundre år før en ny stavkirke ble reist på 12-1300-tallet. Senere ble stavkirken bygget ut i fire retninger, slik at den framstod som en korskirke. Korskirken på Lisbettangen var i dårlig forfatning etter storflommen i Glomma i 1789. Kirkegården var også truet etter flommens utgravinger. Det ble så bygd en ny staselig korskirke i Våler, vigslet i 1806. Den ble lagt et par kilometer lengre nord-øst, i trygg avstand fra Glomma. Maria kirken ble revet. Da denne korskirken brant ned i 2009, ble det bygd ny kirke for bygda. Den stod ferdig i 2015. Både en døpefont fra 1100-tallet og en altertavle fra 1789 som finnes i Våler nye kirke, har tidligere vært både i Mariakirken på Lisbettangen og i korskirken fra 1806.